Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
trav
,
tråv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortform av
travløp
eller
travsport
Døme
spele på trav
;
drive med trav
Artikkelside
trav
,
tråv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gangart der motsett frambein og bakbein blir løfta frå bakken samstundes
Døme
ri i
trav
;
ein hest i fullt trav
i overført tyding:
løping
, springing
Døme
barna sette i trav nedetter vegen
Faste uttrykk
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
trave
2
II
,
tråve
trava, tråva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
renne i
trav
(1)
;
til skilnad frå
galoppere
(1)
Døme
hoppa trava nedetter vegen
ri i trav
Døme
ryttarane trava inn i byen
gå utan noko klart mål eller klar retning
;
traske
(1)
,
vandre
(4)
,
flakke
(1)
Døme
trave
i butikkar
;
ho byrja trave rundt i rommet
gå raskt
;
strene
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
Døme
trave forbi nokon
Artikkelside
trave
3
III
trava
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
fransk
travailler
‘arbeide’
Tyding og bruk
arbeide hardt
;
streve
Døme
trave på garden
Artikkelside
traversere
traversera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
seinlatin
transversare
Tyding og bruk
gå eller flytte seg skrått eller på tvert
Døme
traversere opp fjellsida
i riding: stille hesten i sidestilling når ein
til dømes
går over frå galopp til trav
eller
gang
Artikkelside
travar
,
tråvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
trave
(
2
II)
Tyding og bruk
hest som er snøgg og uthaldande i
trav
(1)
Døme
ein stø travar
hest som blir brukt til
travsport
;
travhest
Døme
setje pengar på ein ukjend travar
ivrig vandrar
Døme
ein kjend travar i fjellheimen
noko velkjent og nesten utbrukt
;
attergangar
(3)
Døme
synge ein gammal travar
;
visa er ein av
travarane
i Ønskekonserten
Artikkelside
stall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stallr
,
opphavleg
‘stad der noko står’
Tyding og bruk
hus
eller
rom for hestar
Døme
ha fleire hestar på stallen
;
fjøs og stall
hus
eller
skur for vogner, syklar
og liknande
som etterledd i ord som
lokomotivstall
sykkelstall
trikkestall
samling av trav-
eller
veddeløpshestar som ein person
eller
eit selskap eig
Døme
ny siger til stall Nilsen
idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren
;
underhaldningsartistar under same leiaren
Døme
laget har mange unge spelarer i stallen
;
den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Artikkelside
urein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
rein
(
3
III
, 1)
;
skiten
(1)
,
tilsulka
Døme
ureine hender
;
ureine koppar
;
eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete
;
oppblanda
;
iblanda feil
Døme
ureine fargar
;
urein sikt
;
ureint vêr
;
urein uttale
;
ein urein tone
brukt som
adverb
:
syngje ureint
ikkje rett
;
ureglementert, ulovleg
;
sjofel
Døme
bruke ureine metodar
usømeleg
, syndig
Døme
ha ureine tankar
;
leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig
eller
smitta og derfor farleg
eller
noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
urein mat
;
ureine dyr
;
ureine ånder
;
dei kastelause vart rekna for å vere ureine
Faste uttrykk
ureint farvatn
sjøveg
(1)
med mange skjer
uoversiktleg og vanskeleg stode
økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
ureint trav
Tyding og bruk
Sjå:
trav
,
urein
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
Døme
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
Døme
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100