Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. feste i jorda for rot på plante
    Døme
    • kveiten har djupt rotfeste
  2. i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
    Døme
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. etablert måte å gjere noko på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Døme
    • gammal sedvane
  2. tilvand handlemåte eller framferd;
    vane
    Døme
    • etter sedvane;
    • mot sedvane kom ho ikkje

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder

sennegras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sine

Tyding og bruk

  1. plante i storrfamilien med smale blad og strå med skarpe kantar;
    Carex vesicaria
  2. tørka storr som i samisk tradisjon blir lagt i kommagar og anna skotøy som isolasjon

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Sulammit i eldre omsetjing av Høgsongen (6,13), i kristen tradisjon uttydd som ‘heile den kristne kyrkjelyden’

Faste uttrykk

  • heile sulamitten
    alt i hop, heile hurven

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar