Avansert søk

1535 treff

Nynorskordboka 1535 oppslagsord

til dømes

Tyding og bruk

for å nemne eit døme;
for eksempel;
forkorta t.d.;
Sjå: døme

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde

statsleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste politiske leiar i eit land, til dømes statsminister, president (1) eller forbundskanslar
    Døme
    • ein demokratisk vald statsleiar;
    • verdas statsleiarar skal forsøkje å bli samde om ei ny handelsavtale
  2. statsoverhovud utan reell politisk makt
    Døme
    • formelt sett er den danske kongen statsleiar på Grønland

heite 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør heit og heite (4

Tyding og bruk

oppheting (til dømes av jern i smia)

i vesterveg

Tyding og bruk

om norrøne forhold: i retning mot vest, til til dømes Storbritannia, Irland eller Frankrike;
til skilnad frå austerveg;
Sjå: vesterveg
Døme
  • fare i vesterveg

vevsdaude, vevsdød

substantiv hankjønn

Opphav

av vev (2

Tyding og bruk

det at (delar av) eit organ i ein levande organisme døyr bort, til dømes ved kaldbrann eller forbrenning;

hork 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hark (2 og herk; opphavleg ‘noko som skrapar, er rutt’

Tyding og bruk

vidjeband, vidjering (til dømes på gjerde eller grind)

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

handikap, handikapp

substantiv inkjekjønn

Uttale

hænˊdikæp

Opphav

etter engelsk handicap, opphavleg hand in the cap ‘handa i lua’

Tyding og bruk

  1. i idrett (til dømes riding, seglsport eller golf): tiltak for å jamne ut vinnarsjansane i ein konkurranse ved at svakare deltakarar får føremoner (til dømes fleire slag i golf), eller at dei sterkaste får tilleggsvanskar (til dømes distansetillegg i travsport)
    Døme
    • eit løp med handikap;
    • hesten starta med 20 meter handikap
  2. ulagleg omstende;
    Døme
    • dårlege språkkunnskapar er eit stort handikap i ein slik jobb
  3. eldre nemning for funksjonshemming