Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

talje 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje (2

Tyding og bruk

kraftsparande drag- eller lyfteapparat med to blokker og tau, vaier eller kjetting som verkar etter same prinsippet som ei vektstong

talje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

fransk taille ‘snitt, skapnad’; frå italiensk

Tyding og bruk

livvidd (på klede);

takkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk takel ‘(skips)utrusting’

Tyding og bruk

  1. tauverk som er ein del av riggen på seglfartøy
  2. stor talje (2 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    utan segl
    • lense for takkel og tau

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  2. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  3. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  4. stor talje (2 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen;
    • ho har tomatar langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

bras 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå fransk ‘arm’

Tyding og bruk

tau eller talje på seilskip, brukt til å stille rærne (2 etter vinden

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane

trinse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trinn (2

Tyding og bruk

  1. lite hjul, til dømes under maskin eller møbel
    Døme
    • vogna går på trinser
  2. skive eller hjul med fure til tau;
    Døme
    • trinsene i ei talje
  3. ring nedst på ein skistav
  4. bakereiskap med riflete hjul til å dele opp kjevla deig eller til å lage mønster i deigen med

gitau

substantiv inkjekjønn

Uttale

giˊtau

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk

tau eller talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med

gein

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk gijn ‘talje’; eller samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. tau mellom nota og landtauet;
    del av nota som ligg nærmast desse taua