Nynorskordboka
talje 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein talje | taljen | taljar | taljane |
hokjønn | ei talje | talja | taljer | taljene |
Opphav
gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje (2Tyding og bruk
reiskap med tau, vaier eller kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft