Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

strofe

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘dreiing’, opphavleg om rørslene på scena til koret i dei gamle greske skodespela, av strephein ‘vende’

Tyding og bruk

  1. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • ei folkevise med 36 strofer
  2. del av eit dikt eller ein melodi
    Døme
    • nynne eit par strofer
  3. Døme
    • fortelje ei god strofe

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Tyding og bruk

verseform med 14 femfota jambiske verselinjer fordelte på fire strofer (med 4 + 4 + 3 + 3 linjer)

strofisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er bygd opp av eller delt inn i strofer
Døme
  • eit strofisk dikt

fornyrdislag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fornyrðislag, opphavleg med tyding ‘gammalt versemål’

Tyding og bruk

norrønt versemål med åttelinja strofer, to trykkstavingar i kvar linje og linjene parvis samanbundne med stavrim
Døme
  • diktet Haraldshaugen er skrive i fornyrdislag

madrigal

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. eldre lyrisk diktform med strofer på tre eller fire verselinjer
  2. fleirstemd song til verdsleg tekst, oftast med fire eller fem stemmer
    Døme
    • koret song både madrigalar og motettar

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar