Avansert søk

98 treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  2. Døme
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  4. (tjukk) stengel på visse planter
  5. langstrekt, rund malmførekomst
  6. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

stokk 2

adverb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

brukt forsterkande: fullstendig, heilt
Døme
  • eg var stokk stiv på oppløpet;
  • han er stokk konservativ

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina rett i høve til kvarandre
    • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
  • stokke korta
    • blande spelkorta
    • plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
      • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. Døme
    • det stokk eit stykke or berget

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag

stiv som ein stokk

Tyding og bruk

svært stiv;
urørleg;
Sjå: stiv, stokk
Døme
  • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

Sjå: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Døme
    • løypa gjekk over stokk og stein
  2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
    vere ute av kontroll
    Døme
    • prosjektet har gått litt over stokk og stein

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

stokkfisk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkfiskr; av stokk (1

Tyding og bruk

fisk som er tørka på hjell (1);

stokkende 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ende eller stubb av ein stokk (1, 1)