Avansert søk

648 treff

Nynorskordboka 648 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

tyn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tyne (2

Tyding og bruk

  1. sterk kritikk
    Døme
    • storbankane har fått mykje tyn dei siste åra
  2. mobbing, erting
    Døme
    • han måtte tole tyn frå ein lagkamerat

sjølvjustis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å sjølv lage reglar for verksemda si der lovverket ikkje har reglar;
Døme
  • det er ein sterk indre sjølvjustis i gruppa

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma bindevev som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena

oppofring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ofre seg
Døme
  • hardt arbeid og sterk oppofring

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
    Døme
    • gje golvet to strøk lakk
  2. (raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
  3. ekte eller imitert lêr med blank overflate

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømet
    • tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
    • politikeren hadde nokre riper i lakken

gønne

gønna

verb

Opphav

av engelsk gun

Faste uttrykk

  • gønne på
    gjere så sterk innsats som ein greier;
    gje alt, køyre på

gønne på

Tyding og bruk

gjere så sterk innsats som ein greier;
gje alt, køyre på;
Sjå: gønne

nyting

substantiv hokjønn

Opphav

av nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) kjensle av lyst eller hugnad
    Døme
    • utsikta var ei rein nyting;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta
    Døme
    • nyting av alkohol er ikkje tillete

dradd, dratt

adjektiv

Opphav

av dra

Tyding og bruk

om andlet: som ber merke av sterk påkjenning;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit dradd andlet;
    • det kom eit smil i det dradde andletet
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • andletet hennar var dradd av smerte;
    • gamle andlet er stundom dradd av mykje slit