Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. dette ut
    Døme
    • det stokk eit stykke or berget
Artikkelside

støkke 2, støkkje

støkka, støkkja

verb

Opphav

norrønt støkkva; kausativ til I støkke

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkke ein hare;
    • støkke fisk
  2. bryte, støyte stykke av
    Døme
    • støkke sund
Artikkelside

støkken

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkr

Tyding og bruk

  2. som lett går sund
Artikkelside

ryggjast

verb

Opphav

norrønt hryggjast; av hryggja ‘gjere sorgfull’

Tyding og bruk

bli ottefull eller redd;
Døme
  • eg ryggjest ved tanken;
  • bestefar rygdest aldri

Faste uttrykk

  • ryggjast i holdet
    få frysningar i heile kroppen
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

fare saman

Tyding og bruk

Sjå: fare
Døme
  • eit lysglimt fekk han til å fare saman
Artikkelside

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til
Artikkelside

nøgge

nøgga

verb

Opphav

norrønt hnøggva; samanheng med nygge

Tyding og bruk

få ei uhyggjeleg kjensle;
kvekke, støkke, nygge
Døme
  • det nogg i han
Artikkelside

kvekke 1

kvekka

verb

Opphav

jamfør norrønt hvakk preteritum

Tyding og bruk

fare saman;
støkke, skvette
Døme
  • det kvakk i han;
  • ho kvekk til;
  • vi kvakk av det høge smellet
Artikkelside

skvette 1

skvetta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. sprute, sprøyte
    Døme
    • køyre så søla skvett;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. fare brått;
    setje i veg
    Døme
    • skvette attende;
    • skvette opp av senga;
    • skvette til sides
  3. Døme
    • det small så eg skvatt
Artikkelside