Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

inventar

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som inventarium

Tyding og bruk

innbu og lausøyre
Døme
  • bord, stolar og anna inventar;
  • skulen trong nytt inventar

Faste uttrykk

  • fast inventar
    • vanleg innbu
      • fjernsyn er fast inventar i amerikanske kjøken
    • person som alltid er til stades
      • han var fast inventar på laget

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin, etter Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta

fast inventar

Tyding og bruk

Sjå: inventar
  1. vanleg innbu
    Døme
    • fjernsyn er fast inventar i amerikanske kjøken
  2. person som alltid er til stades
    Døme
    • han var fast inventar på laget

kranglefant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid skal krangle;

bor 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for boraks

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 5 som ikkje finst fritt i naturen, men som alltid er bunde til oksygen;
kjemisk symbol B

pugghest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid heng over lekser og lærebøker;
person som bruker mykje tid på å pugge;
jamfør lesehest

bauta

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortform av bautastein
    Døme
    • avduke ein bauta
  2. i overført tyding: symbol for noko eller nokon som har stor innverknad
    Døme
    • ho er ein bauta som alltid stiller opp;
    • sendinga blir ståande som ein bauta i norsk radiohistorie

moteslave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid følgjer moten (2;