Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

røyke, røykje

røyka, røykja

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak
    Døme
    • røyke sild, kjøt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røyke pipe;
    • røyke ein sigarett;
    • røyke hasj, marihuana
  3. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyke ut
    drive ut med røyk;
    òg overført tyding: tvinge fram sanninga

pastrami

substantiv hankjønn

Opphav

frå jiddisk

Tyding og bruk

salta og røykt storfekjøt som er skore i skiver

presupposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: indirekte opplysning, føresetnad som er knytt til bruken av visse ord
Døme
  • 'Olav har røykt' er ein presupposisjon for setninga 'Olav har slutta å røykje'

lettrøykt

adjektiv

Tyding og bruk

som er røykt lite
Døme
  • lettrøykt skinke

innrøykt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er røykt inn
    Døme
    • ei godt innrøykt pipe
  2. som luktar tobakk
    Døme
    • leilegheita var heilt innrøykt

knakkpølse

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Knackwurst ‘pølse med skinn som sprekk, knekk’

Tyding og bruk

stutt, røykt pølse

kippers

substantiv hankjønn

Uttale

ki-

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘hannlaks’

Tyding og bruk

flekt, lettsalta og røykt sild

sommarkotelett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røykt og salta svinekotelett

barbecuesaus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

saus med røykt smak som særleg blir brukt på kjøt ved grilling eller liknande

smalahove, smalehovud 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

matrett av svide (ofte røykt) hovud på sau (1)