Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Nynorskordboka
85
oppslagsord
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
mellomalderlatin
puncta
‘spiss’
Tyding og bruk
framspring, ytste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pynt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pryd
,
stas
(1)
Døme
vere til pynt
som etterledd i ord som
juletrepynt
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte/sminke brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
applikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aplikasjoˊn
Opphav
frå
latin
;
jamfør
applikere
og
applisere
Tyding og bruk
det å
applikere
;
påsying, påfesting
Døme
applikasjon og broderi
;
drive med applikasjon
tøystykke sydd på eit anna stoff som pynt
Døme
lua har applikasjonar i raudt
;
applikasjonen kan syast på for hand eller med maskin
det å
applisere
;
bruk
(
1
I)
,
bruksmåte
Døme
applikasjon av teorien på eit materiale
;
eitt verktøy, mange applikasjonar
i IT:
programvare
, særleg på mobile einingar
;
jamfør
app
Døme
last ned dei applikasjonane du vil ha på mobilen din
Artikkelside
uro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråvære av
ro
(
2
II
, 1)
;
rørsle
(1)
,
fart
(2)
Døme
vere i uro
;
med vinden kjem uro på havet
skipling av ro og stille
;
forstyrring
,
bråk
(
2
II
, 1)
,
leven
(1)
Døme
det er uro i klassa
;
høyre uroa frå gata
kjensle av misnøye eller angst
;
otte
(
2
II
, 1)
,
ank
(2)
,
nervøsitet
Døme
ha uro i sjela
;
kjenne ei stor uro over framtida
;
hendinga vekte ei uro i henne
;
tanken fylte han med uro
(politisk) spent situasjon eller tilhøve
;
gjæring
(2)
,
røre
(
1
I
, 3)
,
opprør
(1)
,
konflikt
(1)
Døme
politisk uro
;
uroa i massane auka
;
landet er prega av sosial uro
murring i kropp
eller
lemer
;
mild verk
Døme
ha ei uro i nakken
balansehjul
i urverk
opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside
valmuefrø
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frø frå
valmue
som blir brukt som smakstilsetjing eller pynt på bakverk
Døme
franskbrød med valmuefrø på skorpa
Artikkelside
possement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
påsemenˊt
Opphav
av
italiensk
passamano
‘handarbeid’
Tyding og bruk
bordar, duskar, frynser, snorer
og liknande
brukt til pynt på møblar, puter, uniformer
og liknande
Artikkelside
til stas
Tyding og bruk
til pynt
;
Sjå:
stas
Døme
bruke slipsnål til stas
Artikkelside
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Tyding og bruk
lett klipp
Døme
han treng ein stuss
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Døme
kome i sin finaste stuss
oppstyr, ståk
;
jamfør
oppstuss
Artikkelside
slips
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
slips
;
av
slippe
‘flik, snipp’
Tyding og bruk
lang tøystrimmel som ein knyter kring halsen under snippane på skjortekragen, og som heng nedover brystet til pynt
Døme
bruke skjorte og slips på kontoret
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100