Avansert søk

65 treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

press 1

substantiv hankjønn

Opphav

av presse (2

Tyding og bruk

pressa fald eller brett
Døme
  • ha press i buksene

press 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • leggje planter i press
  2. belasting, påkjenning;
    Døme
    • leggje press på nokon;
    • gje etter for press;
    • dempe presset mot renta
  3. øving i vektlyfting;
    Døme
    • lyfte 120 kg i press

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

pers 1

substantiv hankjønn

Opphav

av perse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje i pers
  2. pressa fald eller brett;
    Døme
    • persen i buksa

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem

høgtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (2 og trykk (3

Tyding og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høgt atmosfæretrykk som ofte gjev fint vêr
    Døme
    • det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
  2. sterkt press
    Døme
    • fabrikkane arbeidde under høgtrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med;
    jamfør flattrykk

hovudtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største trykk (3, 1), press
    Døme
    • hovudtrykket av kundar er i femtida
  2. sterkaste trykk (3, 5) i eit ord eller ei ordgruppe
    Døme
    • hovudtrykket er alltid på første staving i finsk

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft