Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
81 treff
Nynorskordboka
81
oppslagsord
overflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Tyding og bruk
flate som avgrensar ein lekam
eller
masse utetter
;
overside
;
utside
;
yte
(
1
I)
Døme
overflata på ei kule
;
liggje og flyte i overflata
det utvendige, iaugefallande ved noko
Døme
berre røre ved overflata av eit problem
;
på overflata var alt roleg
Artikkelside
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
norrønt
ylr
‘varmedis’
;
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne svakt (utan flamme)
;
glø
(1)
Døme
det ulmar i glørne
i overført tyding:
nage
,
gnage
(3)
;
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det ulmar i folket
;
misnøya ulmar under overflata
brukt som adjektiv:
kjenne ei ulmande uro
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar opp til regn
Artikkelside
flyte
1
I
flyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljóta
Tyding og bruk
halde seg oppå ei væske, ikkje søkke
eller
stå fast
Døme
tre flyt
;
flyte på flesket
;
flyte opp til overflata
strøyme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
3
III
, 1)
Døme
flyte over kanten
;
det flaut med blod
gli lett, ha flyt
Døme
trafikken flyt godt
;
praten flyt lett
;
diskusjonen flaut ut
breie seg (utover)
;
liggje strødd
Døme
håret flaut utover
;
papira ligg og flyt
;
rommet flaut med aviser
vere ustabil, skiftande
Døme
alt flyt
Faste uttrykk
flyte med mjølk og honning
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
flyte på
greie seg med hjelp av
han flyt på rutinen
flyte saman
gli over i kvarandre
;
gå i eitt
fortid og notid flyt saman
Artikkelside
flas
,
flass
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
flas
‘tynt skal, skorpe’
;
truleg
samanheng
med
flis
(
1
I)
og
flak
(
2
II)
Tyding og bruk
avskala små flak frå overflata av huda, særleg frå hovudbotnen
Døme
vere plaga av
flas
;
fjerne flasset
lita flis
;
lite flak eller skal
;
hinne
Artikkelside
straumkvervel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvervel av
straum
(1)
i vatn
Døme
vatnet i elva renner slik at det dannar seg straumkvervlar i overflata
Artikkelside
veghøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køyretøy med kraftig
skjer
(
2
II
, 3)
til å jamne overflata på grusveg med
Artikkelside
bølgje
1
I
,
bylgje
1
I
,
bølge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bylgja
,
samanheng
med
ball
(
1
I)
og
belg
;
opphavleg
‘noko svellande’
Tyding og bruk
kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter
;
båre
(
2
II)
Døme
storm og høge bølgjer
;
bølgjene slo mot stranda
i overført tyding: noko som minner om ei
bølgje
(
1
I
, 1)
;
noko som strøymer fram
eller
breier seg
Døme
teltduken gjekk i
bølgjer
i den harde vinden
;
ha
bølgjer
i håret
;
ei
bølgje
av grashopper
;
den grøne bølgja
;
ei
bølgje
av glede gjekk gjennom han
;
saka skapte
bølgjer
i partiet
;
bølgjene
frå revolusjonen
;
den nye bølgja i fransk film
som etterledd i ord som
konjunkturbølgje
stemningsbølgje
varmebølgje
i
fysikk
: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
Døme
elektromagnetiske
bølgjer
som etterledd i ord som
lydbølgje
radiobølgje
Faste uttrykk
gå i bølgjer
gå opp og ned
segle på bølgja den blå
vere til sjøs
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
krusing
substantiv
hokjønn
krusning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kruse
(
2
II)
Tyding og bruk
svak bølgjerørsle på vassoverflata
Døme
ei krusing på vassoverflata
i overført tyding: mindre forstyrring
Døme
finanskrisa vart berre krusingar på overflata
;
dei kallar motstanden for krusingar
Artikkelside
fil
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
kvesse saga med fil
som etterledd i ord som
baufil
flatfil
rundfil
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100