Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ottast

verb

Opphav

norrønt óttast; av otte (2

Tyding og bruk

kjenne uro;
vere redd;
Døme
  • ho ottast ingen;
  • ottast for framtida
Artikkelside

otte 3

otta

verb

Opphav

norrønt ótta; av otte (2

Tyding og bruk

  2. kjenne på seg
Artikkelside

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Tyding og bruk

som kjenner frykt;
ottefull, skremd, fælen
Døme
  • vere livande redd;
  • gjere barna redde;
  • den redde mannen;
  • eg er redd du ikkje får det til

Faste uttrykk

  • vere redd for
    • ottast
      • dei er redde for ein overdriven reaksjon
    • ha omsut for;
      vere varsam med
      • ho er redd for pengane sine
Artikkelside

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg
Artikkelside

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside

fæle 2

fæla

verb

Opphav

norrønt fæla

Tyding og bruk

  1. bli eller vere redd;
    ottast
    Døme
    • han fæler når han spring gjennom skogen;
    • det er ikkje noko å fælast for
  2. gjere redd;
    skremme
    Døme
    • du fæler meg

Faste uttrykk

  • fæle for
    reddast for;
    ha sut for
    • det er ikkje noko å fæle for
  • fæle seg
    vere redd, ottast, grue
Artikkelside

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  4. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne
Artikkelside

verkje, verke 2

verkja, verka

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt;
    Døme
    • det verkjer i foten;
    • såret verkte;
    • armane verkte av roinga
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. losne av betennelse;
    Døme
    • det verkte ut ein splint
  4. ha hugverk;
    ottast;
    vere urolig eller utolig
    Døme
    • han verkte av dårleg samvit;
    • han sat og verkte med ei sak;
    • ho verkte etter å kome seg av garde
Artikkelside

grue seg

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Sjå: grue
Døme
  • eg gruer meg litt til premieren;
  • ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside

vere redd for

Tyding og bruk

ottast; ta atterhald om;
Sjå: redd
Artikkelside
Side 1 av 2