Nynorskordboka
grue 2
grua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gruaå grue | gruar | grua | har grua | gru!grua!grue! |
| gruer | grudde | har grudd | gru! | |
| har grutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grua + substantiv | grua + substantiv | den/det grua + substantiv | grua + substantiv | gruande |
| grudd + substantiv | grudd + substantiv | den/det grudde + substantiv | grudde + substantiv | |
| grutt + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtysk; samanheng med gruTyding og bruk
vere nervøs, kjenne ulyst, ottast (for noko framtidig)
Døme
- grue (seg) til eksamen, til ein skal ut;
- grue (seg) for å gå ut;
- å, kor eg gruer (meg)!