Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin ‘teikn, merke’

Tyding og bruk

liste over leverte varer med prisutrekning;
Døme
  • sende nota med varene

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

not 1, nót

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen

not 2, nót

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gammalhøgtysk nouen ‘føye saman’

Tyding og bruk

renne i smalsida på eit bord (2, 2) som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i;
jamfør fjør (3)

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
    jamfør steining
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein
    Døme
    • steine nota

seistim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stim (2 av sei
Døme
  • dei fekk ein heil seistim i nota

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Tyding og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkorta NB
Døme
  • ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    1. som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    2. som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg
  • notere seg bak øyret
    merke seg