Avansert søk

159 treff

Nynorskordboka 159 oppslagsord

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko

ungdomsminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minne (1, 2) frå ungdomstida
Døme
  • glade ungdomsminne;
  • han fortapte seg i ungdomsminna

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

kraftig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av kraft;
    Døme
    • ein kraftig kar;
    • ein kraftig motor
  2. med stor styrke;
    Døme
    • eit kraftig slag i hovudet;
    • jordskjelvet vart etterfølgt av eit enda kraftigare skjelv;
    • den kraftigaste stormen i manns minne
  3. Døme
    • setje ein kraftig stoppar for noko
  4. Døme
    • god og kraftig mat
  5. brukt som adverb: ofseleg, høglydt;
    Døme
    • protestere kraftig;
    • prisane går kraftig opp

tørkeår, turkeår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tørke (2

Tyding og bruk

år med lite nedbør
Døme
  • det verste tørkeåret i manns minne

strøyme 1

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. flyte i sterk straum;
    Døme
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Faste uttrykk

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (2

Tyding og bruk

  1. noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
    Døme
    • veggen var stiva av med støtter
  2. bauta, skulptur eller liknande som er sett opp til minne om noko eller nokon;
    minnesmerke (1), monument;
    Døme
    • reise ei støtte til minne om dei falne
  3. noko å stø seg på
    Døme
    • eit møbel med god støtte for kroppen
  4. person, institusjon eller liknande som er til hjelp med noko;
    Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte;
    • framlegget fekk støtte frå fleire;
    • støtte for synet sitt
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som ei støtte
    heilt urørleg;
    heilt stiv
    • stå stiv som ei støtte i vinden;
    • tante vart stiv som ei støtte da ho såg han

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute på tauet;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • mora knyter lissene for sonen sin;
    • han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    1. dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

konkret 4

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk