Avansert søk

289 treff

Nynorskordboka 289 oppslagsord

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar

stillaste vatnet har djupaste grunnen

Tyding og bruk

den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg;
Sjå: still, vatn

stjernehimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nattehimmel der ein ser stjernene klart
    Døme
    • vi stod og såg opp på stjernehimmelen
  2. i overført tyding: samling av dei flinkaste eller mest kjende på eit felt;
    jamfør stjerne (5)
    Døme
    • forfattaren er ei ny stjerne på den litterære stjernehimmelen

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

turistklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. billegaste klasse på transportmiddel eller overnattingsstad
  2. klasse i løp for utøvarar som deltek mest for mosjon;

stråle 2

stråla

verb

Tyding og bruk

  1. sende ut strålar;
    lyse, skine;
    Døme
    • sola stråler;
    • stråle av glede
  2. avgje stråling
    Døme
    • desse mobiltelefonane stråler mest
  3. spreie seg
    Døme
    • varmen strålte frå oppheta vegger;
    • frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
  4. utrykkje glede;
    vere i godt humør
    Døme
    • auga deira strålte av lykke;
    • barna strålte etter framsyninga

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller i butikkane
  2. særleg om tilstand etter at nokon er gått bort: einsam, audsleg
    Døme
    • det er tomt etter han
  3. om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
    Døme
    • eit tomt rom
  4. om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus;
    Døme
    • kome til tomt hus
  5. utan røyndom;
    verdilaus
    Døme
    • tomme ord;
    • tomme skuldingar;
    • tomme lovnader
  6. som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk;
    • vere tom for idear

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noko naudsynt);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for kontantar
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta