Avansert søk

63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

mellomrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rom (3

Tyding og bruk

  1. fysisk avstand mellom to individ, ting eller punkt
    Døme
    • maskinsaum med eit mellomrom på 3 mm mellom stinga;
    • føye saman to ord til eitt, utan mellomrom
  2. tidsrom mellom to tidspunkt, periodar eller hendingar;
    opphald, pause
    Døme
    • fylle på olje med tre dagars mellomrom;
    • med jamne mellomrom

sperra sats

Tyding og bruk

sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg;
Sjå: sperre

sperre 2

sperra

verb

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sperre ei gate;
    • sperre av eit område;
    • bilen stod slik at han sperra trafikken
    • brukt som adjektiv:
      • ein sperra veg
  2. opne vidt opp;
    Døme
    • sperre opp auga

Faste uttrykk

  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto
  • sperra sats
    sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg
  • sperre inne

spatium

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaˊtsium, spaˊsium

Opphav

frå latin ‘fråstand’

Tyding og bruk

  1. mellomrom, særleg mellom typar, ord eller linjer i ein trykksats

tekstavsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein tekst (1), skild ut med mellomrom før neste del av teksten eller med innrykk før første setning;
Døme
  • du bør skrive om dette tekstavsnittet

stakkato 2

adverb

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘lausriven’

Tyding og bruk

  1. i musikk: med små mellomrom;
    motsett legato (2
    Døme
    • syngje stakkato
  2. Døme
    • snakke stakkato
    • brukt som adjektiv:
      • eit stakkato gitarriff;
      • stakkato dialogar

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

tidsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Tyding og bruk

publikasjon (oftast i hefteform) som kjem ut med jamne mellomrom, og som i regelen har innhald frå eit enkelt fag eller interesseområde
Døme
  • allment, litterært, vitskapleg tidsskrift

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart