Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
mellomnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525
Artikkelside
mellomnorsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
mellomnorsk
(
1
I)
Døme
i mellomnorsk tid
Artikkelside
sprang
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
sprang
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
handarbeidsteknikk der trådane, som er spente opp i ei ramme, blir fletta saman slik at dei dannar eit mønster
Artikkelside
spenne
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
spenni
;
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
lita ramme med rørleg nål som ein festar reim, belte eller liknande med
Døme
sko med spenne
som etterledd i ord som
beltespenne
skospenne
klemme til å feste hår med
;
jamfør
hårspenne
Døme
ho har ei blank spenne i håret
pyntenål
Artikkelside
mang
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
og
III ein
Tyding og bruk
ei(n)
eller
eitt av fleire
Døme
det hende mang ein gong
;
mang ein dag
;
vi har hatt mang ei triveleg stund
;
han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
mangt og mykje
;
mangt anna
;
ha mangt å lære
i
fleirtal
: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
mange gonger, år
;
mange andre
mykje
(
1
I)
mange pengar
;
mange takk!
substantiv
:
vi vart mange til bords
Artikkelside
stanse
2
II
stansa
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
stanza
;
av
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
slutte å røre seg
;
stogge
(1)
Døme
klokka stansa
;
stanse opp
;
bussen stansa på haldeplassen
få til å stogge
Døme
stanse bilen
;
stanse nokon på gata
;
ikkje la seg stanse
gjere slutt på
;
opphøyre
Døme
banken stansar alle utbetalingar
Artikkelside
stamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
stampr
Tyding og bruk
større ope kar
;
balje
(1)
Døme
ein stamp med vatn i
;
ha klesvasken i ein stamp
;
egne line opp i ein stamp
som etterledd i ord som
badestamp
linestamp
vaskestamp
måleining for ei viss lengd
line
(
1
I
, 3)
, oftast mellom 400 og 600 onglar
;
lengd line som går i ein
stamp
(
1
I
, 1)
;
jamfør
linestamp
Døme
linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Tyding og bruk
få noko til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
;
tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
tenne fyrverkeri
;
tenne ei bombe
aktivere
tenning
(2)
Døme
motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd
;
inspirere
Døme
talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
tanken tende ho
;
dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp
;
vekkje til live
Døme
tenne ei von
;
tenne gneisten i partiet
Faste uttrykk
tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
nokon prøvde å tenne på huset
bli oppglødd
;
kjenne seg tiltrekt av
tenne på utstrålinga til nokon
;
sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
stivale
Tyding og bruk
høgt fottøy (som minst når over okla)
Døme
eit par støvlar
;
gå i støvlar og regnklede
;
eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
som etterledd i
til dømes
beksaumstøvel
gummistøvel
skistøvel
slagstøvel
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
slå ned i støvlane
dengje kraftig
;
sigre fullstendig over
vere på støvlane/ein støvel
vere lett rusa
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100