Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
matt
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
i sjakk: stilling der kongen blir sett
matt
(
2
II
, 1)
;
jamfør
sjakkmatt
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
opphavleg
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Tyding og bruk
om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
Døme
setje den svarte kongen matt
kraftlaus, medteken, slapp, svak
Døme
bli matt etter ein lang skitur
;
eit matt smil
;
det var ei matt stemning på tribunane
glanslaus
;
fargesvak
;
dempa
Døme
velje mellom matt, halvblank og blank måling
;
eit matt lysskin
halvt gjennomskinleg
Døme
matt glas
Artikkelside
matte
3
III
matta
verb
Vis bøying
Opphav
av
matt
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere matt
Døme
matte ut
setje (nokon) sjakkmatt
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
sjakkmatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
matt
(
1
I)
Tyding og bruk
om kongen i sjakkspel: som ikkje lenger kan forsvarast
Faste uttrykk
vere sjakkmatt
vere i ei vonlaus stode
;
heilt ferdig
Artikkelside
lasen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lasinn
;
samanheng
med
engelsk
lazy
‘doven’
Tyding og bruk
laus i festa
;
lealaus
(1)
,
skrøpeleg
Døme
ein lasen stige
;
eit lase bord
sliten, utsliten
;
fillete
(1)
;
lasete
Døme
ei lasen bok
trøytt
(1)
,
matt
(
2
II
, 2)
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
talent
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
talent
(
1
I)
etter Matt. 25,14–30
Tyding og bruk
medfødd
gjevnad
(2)
på eit visst område
;
evne
(
1
I
, 2)
,
anlegg
(5)
Døme
ha talent for noko
;
utnytte talentet sitt
person med
talent
(
2
II
, 1)
Døme
oppdage nye talent
;
vere blant dei største talenta
Artikkelside
semska
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
(som er laga av skinn) som er
semsgarva
(som er laga av skinn) som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
Døme
ei jakke i semska skinn
;
semska støvlettar
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salt
;
samanheng
med
latin
sal
Tyding og bruk
kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet
;
natriumklorid
,
koksalt
Døme
vinne ut salt av sjøvatn
;
setje til salt før steiking
;
strø salt over agurken
kjemisk sambinding bygd opp av
ion
Døme
basiske salt
;
sure salt
Faste uttrykk
ikkje ha/tene til salt i maten
vere svært fattig, tene svært dårleg
eg hadde ikkje til salt i maten
;
dei tener ikkje til salt i maten
saltet på jorda
(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
strø salt i såret
gjere vondt verre
ta med ei klype salt
ikkje rekne for bokstavleg sanning
vege salt
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100