Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
lunt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lunte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
lunte
(
2
II)
;
sakte gonge
;
sakte trav
Artikkelside
lunte
2
II
lunta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
lunderen
‘fordrive tida, nøle’
Tyding og bruk
gå eller trave smått og makeleg
Døme
gå og lunte
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
skjerma mot vêr og vind
;
i ly
;
logn
(
2
II
, 2)
Døme
ei lun krå
;
det er lunare her
brukt som
adverb
:
staden ligg lunt til
høveleg varm
;
mild
(5)
Døme
lune vindar
;
ei lun jakke
stillfarande og morosam
;
godlynt
,
koseleg
(2)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
eit lunt smil
;
han har lun humor
;
ho er ei lun dame
brukt som adverb:
smile lunt
Artikkelside
kose
3
III
kosa
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
;
jamfør
kause
(
2
II)
Tyding og bruk
godne seg
;
nyte velværet
Døme
kose seg heime
prate lunt
;
kjæle (for), kjærteikne
Døme
kose litt i sofaen
gjere det hyggjeleg
Artikkelside