Avansert søk

111 treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

løysing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leysing, av leysa ‘løyse, frigje’; jamfør løyse

Tyding og bruk

  1. det å gjere laus eller fri frå noko
  2. det å fyre av;
    jamfør løyse (4)
    Døme
    • løysing av skot
  3. det å løyse (5) eller bli løyst opp (i væske)
    Døme
    • løysing av sukker i vatn
  4. Døme
    • basiske løysingar
  5. det å finne svar eller forklaring på noko;
    jamfør løyse (6)
    Døme
    • spørsmålet krev ei løysing
  6. svar eller forklaring på noko;
    resultat
    Døme
    • ei enkel løysing;
    • finne ei løysing på mysteriet
  7. praktisk ordning eller måte å gjere noko på
    Døme
    • finne ei heilskapleg løysing;
    • finne ei god løysing i eldreomsorga
  8. det å skaffe seg ved å betale
    Døme
    • løysing av billett om bord på toget

løysing 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leysingi, leysingr; jamfør løysing (1

Tyding og bruk

frigjeven træl (1, 1) i norrøn tid

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta sikte med børsa
  2. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Tyding og bruk

  1. rimeleg, truleg
    Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. som ein kan vente seg
    Døme
    • ei sannsynleg løysing

gjer-det-sjølv-

i samansetning

Tyding og bruk

førsteledd som uttrykkjer at ein gjer ei spesialisert oppgåve sjølv, heller enn at profesjonelle gjer oppgåva
Døme
  • gjer-det-sjølv-alkotest;
  • gjer-det-sjølv-løysing;
  • gjer-det sjølv-snekring

kinderegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

første leddet tysk Kinder ‘barn’ (fleirtal), brukt i namnet på det italienske sjokoladeproduktet Kinder Sorpresa

Tyding og bruk

  1. eggforma søtsak av sjokolade (med ei overrasking inni)
    Døme
    • kose seg med kinderegg og seigmenn
  2. tiltak eller løysing som har fleire positive konsekvensar på éin gong
    Døme
    • satsing på bioenergi er eit kinderegg som oppfyller tre gode formål

straksløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(mellombels) løysing som kan setjast ut i livet straks;

uløyst

adjektiv

Opphav

jamfør løyse (6)

Tyding og bruk

  1. som det ikkje er funne svar eller løysing på
    Døme
    • ei uløyst gåte;
    • uløyste samfunnsoppgåver
  2. Døme
    • uløyste evner