Artikkelside

Nynorskordboka

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit sikte	siktet	sikte	sikta

Opphav

frå lågtysk; av sikt (

Tyding og bruk

syn, synskrins, synsvidda
Døme
- av, i sikte – utanfor, innanfor synsvidda;
- ha i sikte – ha von om
det å sikte (2, 1)
innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med

Faste uttrykk

med sikte på
for å
ta sikte på
rette auga mot;
òg: stile mot