Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kvild 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíld

Tyding og bruk

det å kvile;
ro (2, 2)
roleg stund, avslappa tilstand;
stogg, opphald (4)
Døme
- få seg ei lita kvild

kvild 2

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som ikkje er trøytt

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

det å kvile;
ro, fred;
kvild (1
Døme
- leggje seg til kvile;
- trenge kvile;
- det var tid for kvile
seng, lege (1, 2)
i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

den evige kvila
døden
lengte etter den evige kvila
gå til kvile
- gå for å kvile
  vi treng ein matbit før vi går til kvile
- døy (1)
  to unge liv var no gått til kvile

ukvild 3

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje kvild;

kvil

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

(stutt) kvild (, 2);

Døme

fem minutt kvil og røyk;
ta seg ein kvil

stogg

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stogge;

stans, stopp (;

rast 3

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rast (

Tyding og bruk

kvild, ro
Døme
- ikkje få rast eller ro
kvil, stans, pause
Døme
- halde rast

kvile 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvild (1, 1)
Døme
- signe kvilet
kvilestad etter vegen