Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2090 treff
Nynorskordboka
2090
oppslagsord
in
,
inn
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
in
Tyding og bruk
populær
;
moderne
;
jamfør
inne
(6)
Døme
gammaldans er
in
;
denne moten er ikkje
in
lenger
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
æse
2
II
æsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
æs
‘saumhol, snørehol i kanten av noko’
Tyding og bruk
lage (avlangt, firkanta) hol til å felle noko inn i
;
felle inn, felle (i hop)
Døme
vil du æse eller vil du bore?
æse hol for stolpane
;
æse i hop ein slede
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
tørrtre
,
turrtre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tre som har tørka inn
Artikkelside
ty
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
‘blidgjere’
;
jamfør
tyd
Tyding og bruk
søkje hjelp
eller
vern hos
;
slutte seg til
;
søkje hopehav
eller
kjennskap med
Døme
dei tydde inn i ei koie i uvêret
;
ungen tyr til meg
;
ty til nokon i fare
;
dei tyr seg saman
Faste uttrykk
ty til
gripe til
;
ta i bruk
ty til ulovlege middel
;
han vart hissig og tydde til vald
Artikkelside
tørrfuru
,
tørrfure
,
turrfuru
,
turrfure
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
furu
som har tørka inn
Artikkelside
tørreiner
,
tørreine
,
turreiner
,
turreine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einer
som har tørka inn
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(1)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
1
2
3
…
209
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
209
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100