Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
75 treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
ille
2
II
illa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
tenkje vondt om, klandre
;
hate
Døme
ille ein for noko
òg:
mistenkje
ille ein for tjuveriet
gjere sint
Faste uttrykk
ille seg opp
ilske seg opp
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
ill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
illr
Tyding og bruk
vond, lei, låk
;
motbydeleg
;
dårleg
Døme
ilt vêr
som valdar smerter
;
pinefull, sår
Døme
ein ill fot
;
ha ilt i ei tå
brukt som
adverb
det gjer ilt
vreid, arg, sinna
;
vondlynt
Døme
han vart ill for det
brukt som
substantiv
setje ilt mellom folk
brukt som førsteledd i
samansetningar
: sterk, skarp, intens
;
i ord som
illgøy
,
illraud
og
illskrike
Artikkelside
voren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap
;
skikka, stelt
Døme
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
dei er ikkje slik vorne
;
det var ille vore
brukt som etterledd i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
i ord som
blåvoren
kranglevoren
rundvoren
vinglevoren
brukt som etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
i ord som
draumevoren
grautvoren
gutevoren
trollvoren
Artikkelside
syndleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
synd
Tyding og bruk
harmeleg
,
sørgjeleg
forargeleg
;
hard
,
hjartelaus
som
adverb
: hardt,
ille
(
1
I)
;
ynkeleg
Døme
bli
syndleg
medfaren
;
streve så
syndleg
med noko
Artikkelside
stedd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ste
(
2
II)
Tyding og bruk
festa
(
2
II)
, leigd
som er i ei viss stode
;
stadd
(1)
Døme
han var ille stedd
;
landet er betre stedd enn nabolandet
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meiningars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
stelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stele
(
2
II)
Tyding og bruk
tjuv
(1)
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å omsetje tjuvegods er like ille som å stele
Artikkelside
helaren er ikkje betre enn stelaren
Tyding og bruk
det å omsetje tjuvegods er like ille som å stele
;
Sjå:
helar
,
stelar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100