Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’

Tyding og bruk

skarp kurve;
djup vik;
tverr sving
Døme
- vegen går i hukar
høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
enkel hytte;
skur med halvtak;
jordgamme;
jamfør gapahuk

huk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk hook

Tyding og bruk

krok til å dra store fiskar inn i båten med;