Avansert søk

47 treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    1. gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    2. gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

glatte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stad der det er glatt;
glatt underlag;
Døme
  • falle på glatta

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

strigle 2

strigla

verb

Tyding og bruk

  1. kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
    Døme
    • ho plar alltid strigle hesten etter ho har vore ute med han
  2. i overført tyding: stelle og rydde
    Døme
    • strigle huset
    • brukt som adjektiv:
      • strigla, grøne plenar;
      • ha eit strigla ytre

åtvare

åtvara

verb
kløyvd infinitiv: åtvara

Opphav

av åt (2 og vare (3

Tyding og bruk

gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for;
Døme
  • eg åtvara han, men han gjekk likevel;
  • det gjeld å åtvare dei før det er for seint;
  • åtvare mot glatte vegar

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

skrense

skrensa

verb

Opphav

av norrønt skriðna ‘gli’

Tyding og bruk

gli sidelengs
Døme
  • bilen skrensa på det glatte føret
  • brukt som adjektiv:
    • ein skrensande bil

Faste uttrykk

  • skrense bort i/borti
    støyte så vidt mot (noko)
    • dei skrensa bort i kvarandre;
    • plutseleg skrensar han borti meg

snødag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
  • dei første snødagane i år førte til glatte vegar;
  • på dei beste snødagane er det mange i skitrekket

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
  3. mengd små bitar som blir strødd over noko
    Døme
    • strø på glatte vegar;
    • strø på isen