Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
132 treff
Nynorskordboka
132
oppslagsord
genitiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
casus
)
genitivus
;
av
genus
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold
eller
tilhøyrsle
;
eigeform
Døme
preposisjonen styrer genitiv
Artikkelside
totoms
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
tomme
(
1
I)
Tyding og bruk
som er to
tommar
(
1
I)
lang, tjukk
eller
brei
Døme
totoms spikar
Artikkelside
tonn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
tønne
Tyding og bruk
måleining for masse = 1000 kilogram
;
symbol
t
Døme
skulpturen vog fleire tonn
brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
Døme
ti tonns akseltrykk
;
15-tonns lastebåt
stor mengd
Døme
han åt eit tonn komle til middag
om eldre forhold:
registertonn
Artikkelside
førstegrads
,
fyrstegrads
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv av
førstegrad
Tyding og bruk
som er av første grad eller nivå i ein
rangstige
Døme
førstegrads frostskadar
i matematikk: som er av første
potens
Døme
likninga er førstegrads
Faste uttrykk
førstegrads forbrenning
mildaste form for forbrenningsskade
;
førstegradsforbrenning
han fekk ei førstegrads forbrenning
Artikkelside
stakkars
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
stakkar
Tyding og bruk
brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle
;
arm
(
2
II)
,
ulykkeleg
(3)
,
elendig
(1)
Døme
ein stakkars gammal mann
;
stakkars deg
;
stakkars liten
;
ho er eit stakkars fjols
;
ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining på 60 minutt
Døme
togturen tek 2 timar
;
timane gjekk
;
ho kjem om ein time
;
tene 165 kr timen
;
det regna i time etter time
som etterledd i ord som
arbeidstime
halvtime
kilowattime
klokketime
brukt i genitiv for å vise varigheit:
Døme
åtte timars arbeidsdag
;
reisen tek ein times tid
;
få seg eit par timars søvn
undervisningsøkt
, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
;
bråke i timen
som etterledd i ord som
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
ubestemt tidsrom
;
tid
(
1
I
, 3)
,
tidspunkt
,
stund
(1)
Døme
i vakne timar om natta
;
hennar lykkelegaste time
avtale
(
1
I
, 2)
der ein mottek ei teneste eller behandling
Døme
tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i ord som
legetime
tannlegetime
Faste uttrykk
dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i ellevte time
i siste augeblink
;
i siste liten
dei snudde i ellevte time
i tolvte time
i siste liten, svært seint
på timen
straks
sove i timen
gå glipp av eller oversjå noko sentralt
lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
time for time
medan tida går
håpet svinn time for time
med hyppige oppdateringar
;
tett
(9)
rapportere om utviklinga time for time
time ut og time inn
i mange timar
øve time ut og time inn
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
slag
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av eit visst
slag
(
2
II)
Døme
det er ein slags bil
;
du skal ha mange slags takk
;
eit slags påfunn
;
dei fekk tolv slags kaker
;
han er aldri ute i den slags vêr
som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
Døme
ei slags snikring
;
han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar
Faste uttrykk
all slags
som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp
;
allslags
han var redd alle slags ormar
;
alle slags kaker
kva for slags
kva for ein type
kva for slags dekk bruker du?
kva slags
kva for ein type
kva slags ost liker du best?
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
Artikkelside
steinsens
adverb
Opphav
gammal
genitiv
av
stein
(
1
I)
Tyding og bruk
fullstendig, heilt
Døme
sitje
steinsens
roleg
brukt som
adjektiv
:
einaste
(2)
,
kløyva
Døme
ikkje seie eit steinsens ord
Artikkelside
furu
,
fure
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fura
,
genitiv
,
dativ
og
akkusativ
furu
Tyding og bruk
eviggrønt bartre i
furufamilien
med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem
;
Pinus sylvestris
Døme
ei stor furu
;
kjenne lukta av furu
materiale av
furu
(1)
Døme
eit bord i furu
;
døra er laga av furu
Artikkelside
fandens
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
fanden
(
1
I)
Tyding og bruk
faens
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100