Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
129 treff

Nynorskordboka 129 oppslagsord

genitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) genitivus; av genus

Tyding og bruk

kasus (1 for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold eller tilhøyrsle;
Døme
  • preposisjonen styrer genitiv
Artikkelside

pers 4

substantiv ubøyeleg

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet
Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
  • ho gjekk tvers over gata

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på tvers
    1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
      • vogntoget stod på tvers i vegen
    2. på eller til den andre sida av;
      over (7)
      • samarbeid på tvers av landegrenser
    3. i strid med;
      motsett frå
      • dette er på tvers av sunn fornuft;
      • på tvers av planen vår
  • tvers av
    i to delar;
    heilt gjennom
    • akillessena rauk tvers av;
    • sage stokken tvers av
  • tvers gjennom
    1. rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    2. fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
  • tvers over
    1. i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
      • treet ligg tvers over vegen;
      • greina knakk tvers over
    2. rett ovenfor;
      på andre sida av
      • han bur tvers over gangen for meg;
      • ho gjekk tvers over golvet
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

trinitatisfest

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet genitiv av latin trinitas ‘tretal, treeining’

Tyding og bruk

Artikkelside

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. jamfør like eins
    Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

fandens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av fanden (1

Tyding og bruk

Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting
Artikkelside