Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
134 treff
Nynorskordboka
134
oppslagsord
genitiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
casus
)
genitivus
;
av
genus
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold
eller
tilhøyrsle
;
eigeform
Døme
preposisjonen styrer genitiv
Artikkelside
tonn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
tønne
Tyding og bruk
måleining for masse = 1000 kilogram
;
symbol
t
Døme
skulpturen veide fleire tonn
brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
Døme
ti tonns akseltrykk
;
15-tonns lastebåt
stor mengde
Døme
han åt eit tonn komle til middag
om eldre forhold:
registertonn
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
slag
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av eit visst
slag
(
2
II)
Døme
det er ein slags bil
;
du skal ha mange slags takk
;
eit slags påfunn
;
dei fekk tolv slags kaker
;
han er aldri ute i den slags vêr
som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
Døme
ei slags snikring
;
han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar
Faste uttrykk
alle slags
som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp
;
allslags
han var redd alle slags ormar
;
alle slags kaker
kva for slags
kva for ein type
kva for slags dekk bruker du?
kva slags
kva for ein type
kva slags ost liker du best?
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
Artikkelside
stakkars
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
stakkar
Tyding og bruk
brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle
;
arm
(
2
II)
,
ulykkeleg
(3)
,
elendig
(1)
Døme
ein stakkars gammal mann
;
stakkars deg
;
stakkars liten
;
ho er eit stakkars fjols
;
ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside
steinsens
adverb
Opphav
gammal
genitiv
av
stein
(
1
I)
Tyding og bruk
fullstendig, heilt
Døme
sitje
steinsens
roleg
brukt som
adjektiv
:
einaste
(2)
,
kløyva
Døme
ikkje seie eit steinsens ord
Artikkelside
furu
,
fure
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fura
,
genitiv
,
dativ
og
akkusativ
furu
Tyding og bruk
eviggrønt bartre i
furufamilien
med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem
;
Pinus sylvestris
Døme
ei stor furu
;
kjenne lukta av furu
materiale av
furu
(1)
Døme
eit bord i furu
;
døra er laga av furu
Artikkelside
fandens
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
fanden
(
1
I)
Tyding og bruk
faens
Artikkelside
sjølvs
determinativ
Opphav
genitiv
av
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
berre brukt framfor
possessiv
(
1
I)
:
eigen
(1)
Døme
sjølvs sine barn
Faste uttrykk
sjølvs min
min eigen
Artikkelside
andregrads
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv av
andregrad
Tyding og bruk
som er av andre grad eller på andre nivå i ein
rangstige
Døme
andregrads brannskadar
i matematikk: som er av andre
potens
Døme
likninga er andregrads
Faste uttrykk
andregrads forbrenning
middels alvorleg form for forbrenningsskade
;
andregradsforbrenning
ei andregrads forbrenning er svært smertefull
Artikkelside
havsens
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphaveleg genitiv av
hav
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til havet
Døme
skuta søkk i havsens djup
Faste uttrykk
på havsens botn
på havbotnen
sjørøvarskattar på havsens botn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100