Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
fredlaus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fredlaus
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirårig plante av slekta
Lysimachia
i nøkleblomfamilien med blad i krans og store, gule blomstrar
;
Lysimachia vulgaris
Artikkelside
fredlaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
friðlaus
Tyding og bruk
om eldre forhold: som har mista retten til
fred
(3)
(og dermed kan drepast av alle)
Døme
Robin Hood var ein fredlaus røvarhovding
brukt som
substantiv
ein fredlaus
utan indre fred
;
utan rast og ro
;
kvilelaus
brukt som adverb
flakke fredlaust omkring
Faste uttrykk
døme, lyse fredlaus
setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova
Artikkelside
proskribere
proskribera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘kunngjere med oppslag’
Tyding og bruk
i det gamle Roma: lyse fredlaus
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
landsforvise
landsforvisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vise bort frå heimlandet
Døme
bli landsforvist
om eldre forhold: gjere
fredlaus
(
2
II
, 1)
Artikkelside
lyse
4
IV
lysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Tyding og bruk
gje frå seg lys
;
skine, stråle
Døme
lampa lyser
;
månen lyste
;
det lyste frå vindauget
;
auga hennar lyste av glede
i
overført tyding
: bere heilt tydeleg preg av noko
;
vitne om
Døme
eit smil som lyser av vondskap
;
det lyste dårleg samvit av henne
spreie lys, gjere det lyst på ein stad
Døme
lyse med ei lykt
kunngjere offentleg
;
tillyse
Døme
lyse nokon fredlaus
;
han lyste til holmgang
;
dei lyste eigedomen til auksjon
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
Døme
lyse velsigning over nokon
;
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne stygt
lyse etter
avertere etter
;
søkje etter
lyse etter arbeidskraft
;
dei lyste etter sjåførar
lyse for nokon
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I
, 2)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
lyse opp
spreie lys utover
lyskastaren lyste opp på stadionet
bli opphaldsvêr
;
lysne, klarne, lette
stormen stilna, og det lyste opp
sjå gladare eller ivrigare ut
andletet hans lyste opp
spreie glede eller interesse
;
kvikke opp
dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
lyse ut
kunngjere at det er ope for å søkje, stemme
eller liknande
stillinga blir lyst ut neste veke
;
lyse ut nyval
;
regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside
varg i veum
Tyding og bruk
i
norrønt
tid: fredlaus mann
;
Sjå:
veum
Artikkelside
døme, lyse fredlaus
Tyding og bruk
setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova
;
Sjå:
fredlaus
Artikkelside
veum
substantiv
ubøyeleg
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
véum
dativ
fleirtal
av
vé
‘ve’ (III)
Tyding og bruk
berre i
uttrykk
Faste uttrykk
varg i veum
i
norrønt
tid: fredlaus mann
Artikkelside
varg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vargr
uvisst opphav
Tyding og bruk
ulv
(
1
I)
villstyring
;
fredlaus mann
Døme
varg i veum
–
sjå
veum
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100