Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare

i posisjon til

Tyding og bruk

i ein situasjon som set ein i stand til (noko);
Sjå: posisjon
Døme
  • vere i posisjon til å forhandle om høgare løn;
  • dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, setje’

Tyding og bruk

  1. måte noko er plassert på;
    Døme
    • la kroppen finne ein komfortabel posisjon for å kvile
  2. stad der noko er plassert;
    Døme
    • spelaren forvirra motstandarane ved å endre posisjon heile tida
  3. stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er, fastsett med navigasjonssystem
    Døme
    • bestemme posisjonen til eit skip
  4. situasjon som gjev utgangspunkt for å vurdere kva ein skal gjere;
    Døme
    • vere i ein vanskeleg posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høg status eller viktigheit
    Døme
    • få ein posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrkje posisjonen sin på dette området;
    • ha ein sterk posisjon i bedrifta
  6. meining om noko;
    Døme
    • ha ein klar posisjon i ei sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særleg om regjeringsmakt;
    til skilnad frå grupperingar eller parti som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitje i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i ein situasjon som set ein i stand til (noko)
    • vere i posisjon til å forhandle om høgare løn;
    • dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

tekstendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å endre (ordlyden i) ein tekst
Døme
  • forhandle om tekstendringar i utkastet til avtale

særfordel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

privilegium eller rett for ein viss person eller gruppe;
Døme
  • forhandle seg til særfordelar

skytteldiplomati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diplomati (1) der leiande politikarar reiser fram og tilbake mellom ulike stader for å forhandle (1), særleg i krisesituasjonar
Døme
  • det pågjekk eit hektisk skytteldiplomati

parlamentere

parlamentera

verb

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell