Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare
Artikkelside

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit
Artikkelside

tekstendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å endre (ordlyden i) ein tekst
Døme
  • forhandle om tekstendringar i utkastet til avtale
Artikkelside

særfordel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

privilegium eller rett for ein viss person eller gruppe;
Døme
  • forhandle seg til særfordelar
Artikkelside

skytteldiplomati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diplomati (1) der leiande politikarar reiser fram og tilbake mellom ulike stader for å forhandle (1), særleg i krisesituasjonar
Døme
  • det pågjekk eit hektisk skytteldiplomati
Artikkelside

parlamentere

parlamentera

verb

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

Artikkelside

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle
Artikkelside

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell
Artikkelside

reforhandle

reforhandla

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

forhandle fram endringar i ei gjeldande avtale
Døme
  • Noreg må reforhandle handelsavtalene med EU og WTO
Artikkelside

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor
Artikkelside