Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

forhale

forhala

verb

Opphav

frå lågtysk, eller nederlandsk; av for- (2 og hale (3

Tyding og bruk

  1. flytte (båt) med trosse, vinsj eller liknande
    Døme
    • forhale eit skip
  2. dryge eller hale ut;
    Døme
    • forhale avgjerda;
    • dei forhalte prosessen

trenere

trenera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som trene (2

Tyding og bruk

dryge ut;
somle med;
forhale, seinke
Døme
  • trenere viktige avgjerder med utanomsnakk

obstruere

obstruera

verb

Opphav

frå latin ‘stable opp mot, sperre’

Tyding og bruk

forhale, hindre

gangspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spel (2 med vertikal valse, til dømes nytta til å forhale (1) skip
Døme
  • dra opp eit anker med gangspel

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, bremse’; opphavleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;
øydeleggje, forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
  • sabotere dei nye pålegga;
  • styret saboterte heile saka