Nynorskordboka
obstruere
obstruera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å obstrueraå obstruere | obstruerer | obstruerte | har obstruert | obstruer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
obstruert + substantiv | obstruert + substantiv | den/det obstruerte + substantiv | obstruerte + substantiv | obstruerande |
Opphav
frå latin ‘stable opp mot, sperre’Tyding og bruk
drive obstruksjon (1);
forhale, hindre