Nynorskordboka
obstruksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein obstruksjon | obstruksjonen | obstruksjonar | obstruksjonane |
Opphav
frå latin; jamfør obstruereTyding og bruk
- i politikk: uthalingstaktikk der mindretalet med formelle råder (lange taler, endringsframlegg og liknande) prøver å hindre eit fleirtal i å gjere vedtak;jamfør filibustertaktikk
- i idrett: ureglementert hindring av ein motspelar
- i medisin: hindring (2), forstopping