Nynorskordboka
sabotere
sabotera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saboteraå sabotere | saboterer | saboterte | har sabotert | saboter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sabotert + substantiv | sabotert + substantiv | den/det saboterte + substantiv | saboterte + substantiv | saboterande |
Opphav
frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, bremse’; opphavleg ‘øydeleggje med treskotramp’Tyding og bruk
drive sabotasje;
øydeleggje, forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
- sabotere dei nye pålegga;
- styret saboterte heile saka