Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

flagre

flagra

verb

Opphav

norrønt flǫgra; samanheng med flagg

Tyding og bruk

røre seg snøgt, lett og bølgjande i lufta;
Døme
  • flagre av garde;
  • håret flagrar i vinden;
  • ei marihøne flagra i graset
  • brukt som adjektiv
    • flagrande hår;
    • eit rosa, flagrande skjørt

Faste uttrykk

  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk

svirre

svirra

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med surre (1

Tyding og bruk

  1. fare med kvinande eller surrande lyd
    Døme
    • pilene svirra gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre uroleg;
    vimse
    Døme
    • folk svirra rundt på plassen;
    • flaggermusa svirrar gjennom lufta
  3. Døme
    • røyken svirra opp;
    • hjulet svirrar rundt
  4. om utsegner, tankar eller liknande: vere i raskt (og kaotisk) omløp
    Døme
    • rykta svirrar;
    • det svirra med rykte på bygda;
    • spørsmåla svirrar i hovudet

få så øyra flagrar

Tyding og bruk

bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk;
Sjå: flagre, , øyre

blaffe

blaffa

verb

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

  1. om eld, lys: blakre, loge opp
    Døme
    • lampa blaffar opp
  2. om flagg, segl og liknande: slå i lufta, flagre, vifte

blage

blaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med brage (2

Tyding og bruk

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram (i vinden)
Døme
  • flagga vaiar over heile byen

blake

blaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt blaka

Tyding og bruk

flugse 2

flugsa

verb

Tyding og bruk

  1. om snø: falle lett

flakke

flakka

verb

Opphav

norrønt flakka; samanheng med flagre

Tyding og bruk

  1. dra kvilelaust frå stad til stad utan noko klart mål;
    Døme
    • flakke ikring
  2. fare eller gli uroleg
    Døme
    • lyset flakka hit og dit;
    • auga flakka
    • brukt som adjektiv
      • med flakkande blikk

flakre

flakra

verb

Opphav

samanheng med flagre

Tyding og bruk