Avansert søk

169 treff

Nynorskordboka 169 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

skitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) som ein går på ski
Døme
  • vi gjekk ein fin skitur langs vatnet

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
    tilgjort fin
    Døme
    • ei skitfin frue
  2. veldig fin eller vakker
    Døme
    • den bilen var bare skitfin

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. utan tilsetjingar;
    Døme
    • skirt gull
  2. lys, klar
    Døme
    • ein skir morgon;
    • den skire lufta
  3. tvers gjennom;
    berre
    Døme
    • dette er rein og skir galskap;
    • det var skire lygna
  4. om person: vakker, fin
    Døme
    • ho var lys og skir

sefyrgarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sefyr

Tyding og bruk

laust tvinna garn av fin ull

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

semper

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var semper;
    • ein semper person
  2. altfor finsleg;
    tilgjort fin og blyg

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon