Avansert søk

263 treff

Nynorskordboka 263 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

språkfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som undervisningsfag eller fag knytt til eit visst språk (2)
Døme
  • velje språkfag som valfag

storfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fag på Universitetet med normal studietid på fire semester, til skilnad frå grunnfag, mellomfag og hovudfag

sivilingeniør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniør som har mastergrad i teknologiske fag

sinolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Tyding og bruk

person med sinologi som fag

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av teknikk

Tyding og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noko med stor praktisk dugleik
    Døme
    • som fotballspelar er han ein glimrande teknikar

filosof

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sof

Tyding og bruk

person med filosofi (1) som fag

trefags

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vindauge med tre fag (1)
    Døme
    • eit trefags rom
  2. som er til vindauge med tre fag (1)
    Døme
    • sy trefags gardinar