Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
de jure
adverb
Opphav
av
latin
de
og
jus
‘rett’
;
jamfør
de
(
2
II)
og
jus
(
2
II)
Tyding og bruk
etter lova
;
rettsleg
;
til skilnad frå
de facto
Døme
landet er de jure ein uavhengig stat
Artikkelside
de facto
adverb
Uttale
de fak’to
Opphav
av
latin
factum
Tyding og bruk
i jus: same om det finst rettsleg grunnlag
eller
ikkje
;
til skilnad frå
de jure
Døme
godkjenne ein stat de facto
i røynda, i praksis
;
faktisk
Døme
dei som de facto bestemmer
;
butikken er de facto lagd ned
Artikkelside
de
2
II
preposisjon
Uttale
de
eller
dø
Opphav
av
latin
de
Tyding og bruk
i latinske uttrykk: av, frå
Døme
de facto
;
de jure
i franske uttrykk og namn: frå, i
Døme
eau de cologne
;
Tour de France
Artikkelside