Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
861 treff
Nynorskordboka
861
oppslagsord
får
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom bokmål
,
frå
dansk
;
norrønt
fær
Tyding og bruk
sau
(1)
kjøt av
får
(1)
Faste uttrykk
svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får
;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
få
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
‘måle, pryde’
Tyding og bruk
bleikje
(
2
II)
Døme
få lakenet i sola
bløyte og løyse opp
;
røyte
(
3
III
, 2)
Døme
få hamp
;
få bast
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
alderspensjonist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som får
alderspensjon
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
heimelsmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
heimel
(
1
I)
Tyding og bruk
person som ved sal
eller
overføring av ein ting
eller
rett har ansvar for at kjøpar
eller
mottakar får
heimel
(
1
I
, 1)
på tingen
eller
retten
person som er kjelde for ei opplysning
;
informant
Artikkelside
herke
2
II
,
herkje
herka, herkja
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
herkja
‘slite seg fram’
;
samanheng
med
hark
(
2
II)
og
herk
til dels med
I hork
Tyding og bruk
binde
eller
sy saman fort
eller
slurvete
;
arbeide slurvete, få noko kleint til
Døme
herkje noko til
;
herkje noko i hop
halde att, hindre
;
hekte borti, skrape
Døme
herkje hesten
–
stramme taumane på hesten så han ikkje får ete
;
saumen i meien herkjer
;
buksa herkjer
–
hindrar rørsla
;
det herkjer i
–
noko grip tak og held att
;
tauenden herkte seg fast
–
festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
stramme
stramma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere stram
;
spenne
(
3
III
, 1)
Døme
stramme
klessnora
;
stramme
beltet
vere eller bli trong
Døme
buksa strammar kring livet
Faste uttrykk
stramme inn
gjere knappare
stramme inn pengebruken
stramme inn på
gjere (noko) knappare
stramme
inn på pengebruken
stramme opp
stive (seg) opp
;
irettesetje
;
refse (ein annan)
vi får
stramme
han opp litt
Artikkelside
1
2
3
…
87
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
87
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100