Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bestikke

bestikka

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (

Tyding og bruk

leie nokon til å forsømme si plikt;

mute (, kjøpe (2), smørje (, 5)

Døme

la seg bestikke;
bestikke ein maktperson