Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

bekken

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin; same opphav som basseng

Tyding og bruk

  1. flatvore, skålforma kar;
    metallskål til å samle urin og avføring frå sengeliggjande pasient i
  2. musikkinstrument av to runde metallplater til å slå mot kvarandre
  3. skålforma fordjuping i jordoverflata, med høgdedrag ikring;
  4. del av skjelettet som dannar ein ujamn ring om dei fleste innvolane og bind ryggsøyla saman med knoklane i (bak)beina
    Døme
    • menn har trongare bekken enn kvinner;
    • ei ku med trongt bekken

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

klunke

klunka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klukke

Tyding og bruk

  1. gje frå seg klukkande lyd;
    Døme
    • tiuren klunka;
    • bekken klunka under snøen;
    • det klunkar på flaska
  2. spele forsiktig eller amatørmessig på strengeinstrument;
    Døme
    • klunke litt på piano;
    • sitje og klunke på gitaren

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatnvatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatnsjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsasjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kvernasjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatnsjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tiddet er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnetunder vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    pisse, urinere
  • leggje inn vatn
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
  • på djupt vatn
    i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
    på tynn is, ille ute
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre

klukk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lydord for å skildre klukkande lyd
Døme
  • klukk, klukk! sa høna;
  • klukk! høyrde vi frå bekken

kliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

langt steg;
Døme
  • kome springande med lange kliv;
  • ta eit langt kliv over bekken

klukke

klukka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg gurglande lydar
    Døme
    • hønene klukka i veg
  2. om person: le innvendig med halvt kjøvde utbrot
    Døme
    • klukke og le
  3. om væske: skvalpe, sukle (1) med surklande lydar
    Døme
    • det klukka i bekken