Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
beine
2
II
beina
verb
Vis bøying
Opphav
av
bein
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke hardt, men planlaust
Døme
beine ballen i mål
Artikkelside
beine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beini
;
samanheng
med
bein
(
2
II)
Tyding og bruk
hjelp
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei beine
beinsemd
,
hjelpsemd
Artikkelside
bein
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beinn
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
rak
(
2
II
, 2)
,
rett
(
3
III
, 1)
Døme
stonga er bein
;
ein bein og fin molo
;
sikte etter om det er beint
brukt som
adverb
greina står beint ut frå stomnen
;
sjå nokon beint inn i auga
brukt som
adverb
, om ytring: som går like på saka
Døme
seie beint nei
reint,
plent
Døme
ho skapte seg beint galen
lett
(2)
,
grei
(1)
,
endefram
(2)
Døme
det er ikkje så beint å få det til
Faste uttrykk
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
beint ut
utan atterhald
;
rett ut
seie noko beint ut
;
beint ut sagt
rett og slett
dette er beint ut frekt
Artikkelside
beinen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
beine
(
1
I)
Tyding og bruk
beinsam
,
hjelpsam
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg omdøme
;
ry
(
1
I
, 2)
,
gjetord
(2)
,
beundring
Døme
vinne ære
;
trå etter rikdom og ære
;
det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning
;
ærevising
,
heider
,
hyllest
Døme
det var ei stor ære å få ei slik utmerking
;
ha den tvilsame æra av å bli utskjelt
;
kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
,
ærekjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
få erstatning for tapt ære
;
krenkje æra til nokon
;
setje æra si inn på noko
søme
(
1
I)
,
anstendigheit
Døme
ikkje ha ære i livet
;
eg er ein mann av ære
i høgtideleg lovnad:
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon)
;
beine
(
1
I
, 1)
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei ære
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka
;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside
beinsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
beine
(
1
I)
Tyding og bruk
hjelpsam
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
parallell
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
parallelos
‘ved sida av einannan’
Tyding og bruk
i
matematikk
om to
eller
fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
Døme
parallelle sider
ved sida av, jamsides
;
tilsvarande, motsvarande, lik
Døme
ei parallell utvikling
;
stemmene går i parallelle kvintar
brukt som adverb:
lese- og skriveopplæring går parallelt
Faste uttrykk
parallelt univers
(førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll
;
dei rike lever i eit parallelt univers
i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside
åtvik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
atvik
‘omstende, åtferd, ettergjeving, åtak’
Tyding og bruk
tilnærming
;
hjelp, teneste, beine
Døme
gjere ein eit åtvik
Artikkelside
tilvik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilvik
‘tilhøve’
Tyding og bruk
hjelp, teneste, beine
Døme
gjere nokon eit tilvik
tendens
Døme
ha eit tilvik til noko
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100