Avansert søk

3441 treff

Nynorskordboka 3441 oppslagsord

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele i mindre delar eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lydar i mindre delar eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ei segmentering

velle

vella

verb

Opphav

norrønt vella

Tyding og bruk

  1. strøyme, renne ut
    Døme
    • vatnet vell fram;
    • tårene vall fram under gravferda
  2. i overført tyding: gjere seg gjeldande;
    dukke opp
    Døme
    • raseriet vall opp i han;
    • ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho

sprudle

sprudla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med sprute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vatnet sprudlar fram frå kjelda
  2. Døme
    • seltersen sprudlar i glaset
  3. i overført tyding: vise at ein er glad;
    Døme
    • sprudle av glede

prestevelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein prestestand (2) har makt til å styre;

valdgift

substantiv hokjønn

Opphav

av vald (2 og gi, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’

Tyding og bruk

det at usamde partar overlèt avgjerda av ein tvist (2 til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;

Faste uttrykk

  • tvungen valdgift
    ufrivillig bruk av valdgift;
    tvungen lønsnemnd

offside 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfsaid

Opphav

av offside (2

Tyding og bruk

  1. i fotball og bandy: det at ein spelar er på banehalvdelen til motstandaren og berre har éin motspelar mellom seg og motstandarmålet når ein medspelar sender ballen til han
    Døme
    • bli avblåsen for offside;
    • ein klar offside
  2. i ishockey: det at ein spelar går inn i forsvarsfeltet til motstandarlaget før pucken

la det stå til

Tyding og bruk

la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet;
Sjå: la, stå

styling

substantiv hokjønn

Uttale

stailing

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det å forme ut eller plassere noko slik at det får ein bestemt stil
Døme
  • føning og styling;
  • før visninga bestilte dei styling av leilegheita