Avansert søk

157 treff

Nynorskordboka 157 oppslagsord

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

ut frå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i;
Sjå: ut
Døme
  • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
  • handle ut frå si eiga interesse

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

skje

verb

Opphav

av lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

gå føre seg, hende (3, 1)
Døme
  • det har skjedd ei ulykke;
  • kva skjer?
  • ho veit om alt som skjer i gata;
  • eg veit ikkje kva som skjedde med dei etter dei drog

orsak

interjeksjon

Opphav

imperativ av orsake

Tyding og bruk

  1. brukt for å seie seg lei for noko og be om unnskyldning
    Døme
    • dette skulle eg ikkje ha gjort. Orsak!
    • orsak, det har eg heilt gløymt
  2. brukt (høfleg) for å be om merksemd
    Døme
    • orsak, veit du kor mykje klokka er?

van 3

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

kjend, kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

som mange kjenner til
Døme
  • ein kjend person;
  • eit kjent mål
  • brukt som substantiv:
    • dei er gamle kjende

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle veit

bidra, bidrage

bidraga

verb
kløyvd infinitiv: bidraga

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

yte hjelp;
gje tilskot til;
medverke
Døme
  • bidra til hushaldet;
  • på eit lag treng ein at alle bidreg;
  • eg veit ikkje om eg har noko å bidra med;
  • mange bidrog under oppryddinga