Avansert søk

73 treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

rotfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fyllmasse lagd inn i rota i ei tann

tennt

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

med tenner;
Døme
  • vakkert tennt;
  • bladet er tennt

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

tenne 2

tenna

verb

Opphav

av tann

Tyding og bruk

setje eller vøle tenner;
gjere taggete
Døme
  • tenne ei rive

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
    Døme
    • slå ut ei rute;
    • ho fekk slått ut ei tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Døme
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
  3. setje ut av spel
    Døme
    • vere heilt slått ut av varmen
  4. gjere ei brå rørsle utover
    Døme
    • slå ut med armane
  5. gje positivt resultat på test eller prøve
    Døme
    • promilletesten slo ut
  6. få ei viss verknad;
    føre til
    Døme
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
  7. brått kome fram og vise seg
    Døme
    • sjukdomen har slått ut igjen;
    • striden slo ut
  8. tøme ut væske eller masse
    Døme
    • slå ut mjølka
  9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
    Døme
    • dører som slår ut

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    1. forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    2. gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    1. lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    2. binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    4. byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    3. om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    1. straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    2. redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til nordnorsk
    2. om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    1. opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    4. gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    1. lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    2. binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    1. setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    2. busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    2. byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    3. setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    4. gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    5. gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    7. brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    8. tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut

halde tann for tunge

Tyding og bruk

teie;
Sjå: tann, tunge
Døme
  • lære seg å halde tann for tunge

med samanbitne tenner

Tyding og bruk

med ei viss motvilje eller bitterheit;
Sjå: tann
Døme
  • seie noko med samanbitne tenner;
  • gå med på avtala med samanbitne tenner