Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

sjå stivt på

Tyding og bruk

sjå vedvarande og intenst på;
Sjå: stiv
Døme
  • ho såg stivt på oss

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt;
Døme
  • stolpre i høg snø;
  • ho stolprar rundt på høge hælar;
  • han stolpra ned bakken på glatta

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko eller nokon;
Døme
  • kva er det du stirer slik på?
  • han stirer tankefullt framfor seg;
  • eg stirte lengtande etter sjokoladen

Faste uttrykk

  • stire seg blind på
    vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte

tott 3

adverb

Opphav

engelsk taut

Tyding og bruk

om tauverk: stivt, stramt;
utan slakke
Døme
  • hale tott

skjeggstubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, stivt hår av skjegg som er att eller har vakse fram etter barberinga;
jamfør stubb (1)
Døme
  • fleire dagar gammal skjeggstubb

skjeggbust

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

einskilt hår i skjegg;
stivt, strittande skjegg;
jamfør bust (1)

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: staka

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    2. bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    1. skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    2. gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?