Nynorskordboka
stake 2
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å stakaå stake | stakar | staka | har staka | stak!staka!stake! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| staka + substantiv | staka + substantiv | den/det staka + substantiv | staka + substantiv | stakande | 
Opphav
norrønt staka; av stake (1Tyding og bruk
- merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
 - opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
Døme
- stake opp ei kloakkleidning
 
 - skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
- stake ein elvebåt;
 - skiløparen staka oppover bakken
 
 
Faste uttrykk
- stake ut/opp
- setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
 - bestemme kva ein skal gjere;
planleggje- regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
 - vi staka oss opp ei ny retning
 
 
 - stake seg
- skuve seg framover med skistavar
- skiløparen staka seg inn på andreplass
 
 - gå stivt, tungt og seint;
stave eller stolpre seg fram med stav- det var så vidt han staka seg over golvet